Harestad Elektriske – årets bedrift i 2021
Archives Livet i landsbyen
Foto: Ove Tennfjord, Randaberg kommune
Harestad Elektriske ble startet som et enkeltmannsforetak av Sigmund Harestad i april 1994. Som så mange andre gründervirksomheter, så startet også Sigmund på sin hjemmeadresse, Harestadveien 6, hvor han innredet sitt soverom til kontor og delelager. Sigmund startet virksomheten alene hvor mindre elektriske serviceoppdrag via venner og kjente var hovedgesjeften. Etter hvert gav han inn større anbud til tømmermenn- og byggmesterfirma. Oppdragene økte, og det førte til at Sigmund Harestad valgte å gå i kompaniskap med Ståle Johannesen og Einar Torsvik og sammen etablerte de aksjeselskapet Harestad Elektriske AS i januar 1996. I det første driftsåret omsatte de for 4,3 millioner kroner. I dag har selskapet en ny eierstruktur hvor flere av de ansatte er aksjonærer, men Sigmund Harestad har beholdt aksjemajoriteten.
I 1997 fikk Harestad Elektriske AS tilbud om å overta Sandve Elektriske, som den gang var en mindre, vel etablert elektrikerbedrift i Randaberg. Dette oppkjøpet førte til en betydelig vekst på serviceoppdragene. Harestad Elektriske AS, hadde nå 10 ansatte i arbeid og de passerte 10 millioner kroner i omsetning i 1997. Harestad Elektriske holder i dag til i sitt eget nybygg – Torvmyrveien 26 – som sto ferdig i februar 2013.
Juryen har merket seg at Harestad Elektriske AS har vært en god utdanningsplass for mange elektriker-lærlinger opp igjennom årene. Den første lærlingen ble utdannet og fast ansatt som elektriker i 1996 og har nå 25 års ansiennitet i selskapet. Han er også en av aksjonærene. Hele 14 av dagens fast ansatte elektrikere startet som lærlinger, noe som tyder på at bedriften har et godt og fruktbart læringsmiljø. Av større oppdrag i Randaberg, kan vi nevne elektrikerarbeidet for Vistnesgården og Randaberg Arena. I tillegg har de hatt en rekke større prosjekter rundt om i Norge de siste årene, blant annet et nytt hotell i Stjørdal. I år 2000 var Harestad Elektriske AS, sammen med flere andre firma, med på oppstarten av elektrikerkjeden El proffen. Denne er i dag blitt landets største elektrikerkjede hvor ca 200 bedrifter er medlemmer. I 2018 ble bedriften et «miljøfyrtårn», hvor de har sin egen miljøstasjon og gode kontrollsystemer og rutiner for avfallsbehandling.
I dag består selskapet av 28 fast ansatte hvor av 5 er lærlinger og de fleste er bosatt i Randaberg.
Juryen har i sin vurdering lagt vekt på bedriftsøkonomiske forhold og bedriftens betydning for lokalsamfunnet. I dag består selskapet av 28 fast ansatte hvor av 5 er lærlinger og de fleste er bosatt i Randaberg. Bedriften kan vise til en stabil og jevn utvikling siden oppstarten og omsatte i overkant av 45 millioner kroner i 2020. Bedriften kan også vise til solide resultater. Bedriften støtter godt opp om både lag- og foreningsarbeid og andre gode formål i bygda. De har i flere år også vært sponsor til RIL fotball.
Juryen mener at Harestad Elektriske AS en verdig vinner av prisen «årets bedrift» 2021!
Randaberg 17. desember 2021
Tone M. Haugen
Kommunedirektør
Øystein Stjern
Varaordfører
Bent J. Bergesen
Ressursgruppen «Den grønne landsbyen»
Svein G. Sørnes
Landsbyforeningen
Livet rundt bordet
Archives Livet i landsbyen
Tekst: Merete Økland Espedal | Foto: Bjørn Tagliano Erdal
Livet rundt bordet
Bordet er et fysisk bord inne i lokalene til Landsbybakeriet i Sentrum 21. Bordet har blitt som en institusjon, et fenomen og et samlingssted for flere av Randabergs mannlige pensjonister.
Årsdagen for da landet stengte ned har just passert. 12. mars 2020 ble hverdagen totalt forandret for oss alle. Det sosiale livet har i løpet av det siste året krympet inn til å gjelde de nærmeste innenfor husets fire vegger, og aktiviteter og sosialt fellesskap er under konstant vurdering. Mange har oppdaget at de har grønne fingre, noen har tatt turskoene ned fra skohylla og atter andre har fått seg en ny hobby. Under pandemien har vi lært oss å finne livbøyer og lyspunkter i hverdagen, for å holde oss flytende og kunne se lyset i enden av tunnelen. På Landsbybakeriet i Sentrum 21 har en gruppe mannlige pensjonister funnet sin egen livbøye: Bordet.
FELLESSKAP
I dag sitter Alf Inge Martinsen, Noralf Landsnes, Thomas Lauvåsvåg og Sverre Håvarstein med en god covid-meter mellom seg, rundt bordet. De ler, snakker i munnen på hverandre og inviterer til en god prat.
– Her er alle velkomne, forteller Sverre. Noralf fortsetter med å fortelle hvordan han ble en del av gjengen:
– En dag jeg sto i kø her, så bare vinka de meg inn, og siden har jeg vært her.
– Fellesskapet rundt bordet har vært viktig for meg i mange år, men spesielt dette året. Gammeldansen, Hagelaget, Seniordansen, frivilligsentralen – når alle våre sosiale og faste aktiviteter i løpet av uken er borte, så er det kun bordet vi har igjen, sier Thomas.
– Jeg personlig hadde savnet dette voldsomt, skyter Alf Inge inn. Dersom dette stedet hadde forsvunnet ville det nok oppstå et savn og en sorg. Det er en felles enighet om at de trenger en arena der de kan diskutere de dagligdagse temaene.
Det er en herlig sjargong rundt bordet. Latteren sitter løst og kommentarene kommer fort mellom de fire:
– Du kan ikke være hårsår om du sitter her. Vi har prøvd å legge ned forbud mot grisne vitser og banning. Men det siver ut litt, om diskusjonen blir for intens.
– Ja, og vi er jo ikke alltid enige. Sånn er det bare. Dersom diskusjonen står fast, så løser vi det med å si «Nå lyge du igjen», så legger vi den død. Da snur vi plata og begynner på noe annet. De ler høyt.
– Vi diskuterte jo voldsomt for noen dager siden, da en av oss mente det var to år siden landet stengte ned. Den var vanskelig å legge død, men vi klarte det til slutt. Latter igjen.
– Og vi prater MYE om været. Vi er veldig flinke til å snakke om når været er godt. Nå har vi prata om det i 14 dager. SÅ endret det seg jo plutselig, og da prata vi om det også.
– Nå i dag har vi diskutert vi vaksinen. De fleste av oss er 80+ og ingen av oss er vaksinert.
– Konene våre er vaksinert, men ikke vi.
– Vi løser problemet med at alle vi som sitter rundt bordet tar tran.
– Som dere skjønner så snakker vi om det meste som opptar oss. Bortsett fra sykdommer. 21
– Vi er gode på å løse problemer, og opplever nok ofte at vi sitter på fasiten.
– Vi SITTER på fasiten! De snakker med glimt i øyet og er svært enige om det punktet.
– Vi hadde nok klart å løse de fleste problemene som de jobber med på kommunehuset. Ja, selv om vi diskuterer mye, så er det en felles forståelse om at vi rundt bordet alltid kunne gjort en bedre jobb.
I løpet av disse 15 årene har vi mistet 11 kamerater. Å miste noen når fellesskapet har vart i så mange år, gjør at vi blir tettere knyttet til hverandre. Det er fint.
Dette samlingsstedet startet for 15 år siden på fôrlageret. Videre flyttet de til bakeriet og så lenger og lenger inn i lokalet til Landsbybakeriet.
– Det startet vel egentlig med at vi traff kjentfolk og ble værende. Det fine er at vi kan komme inn her hver eneste formiddag og finne kjentfolk.
– I løpet av disse 15 årene har vi mistet 11 kamerater. Å miste noen når fellesskapet har vart i så mange år, gjør at vi blir tettere knyttet til hverandre. Det er fint.
Flere av de rundt bordet er innflyttere. Før de pensjonerte seg og flyttet til sentrum, bodde de spredt rundt i bygda og opplevde ikke at de hadde et stort sosialt nettverk her i bygda.
– Da vi jobbet var hverdagen travel. Barn skulle på treninger, vi jobba i byen. Det sier seg egentlig selv at hverdagen ikke hadde plass til så mye mer enn det.
– Jeg ble først kjent med folk da jeg flytta i blokk her i sentrum. Dette er mye mer sosialt enn slik jeg levde før.
– Vi har fått høre at du må hete Bø eller Viste for å kalle deg Randaberg-bu, men her rundt bordet er vi alle fra Randaberg. Vi blir gjerne kjent med flere – her er det plass til alle. Nå når pandemien nærmer seg slutten, så kan vi sitte på hver stol også, Sverre smiler! Her er alle velkomne!
Marias Hverdagsmagi
Archives Livet i landsbyen
Randabergbuen Maria Haugland er lidenskapelig opptatt av sunne og gode matvaner. Mange kjenner henne fra Instagram, hvor hun inspirerer med næringsrik og god mat,en positiv livsstil og en roligere hverdag.
Maria har drevet sitt eget firma siden 2018 og har siden den gang jobbet målrettet mot en friere hverdag. Mot slutten av hennes andre svangerskap i 2017 fikk hun påvist svangerskapsdiabetes, og det var starten på hennes reise mot en sunnere hverdag. Hennes interesse for betennelsesdempende mat, hverdagsmagi og trening begynte sakte men sikkert å forme en forretningsidé. Hun erfarte at sammensetningen av mat, bevegelse og mindre stress kunne utgjøre en stor forskjell i kropp og sinn.
Hennes første produkt var Gyllengurkemeieblend. En miks bestående av økologiske ingredienser som gurkemeie, Ceylon-kanel, kardemomme, ingefær og sort pepper. Den er flaggskipet i nettbutikken og selges i kafeer, helsekostbutikker og nettbutikker både lokalt og nasjonalt. Blenden er ferdig mikset og brukes hovedsakelig til å lage Gullmelkmed. Den kan også brukes i smoothies,i bakst og i middagen. Selflove-pakken og Kosepakken er to andre populære produkter. Disse inneholder blant annet affirmasjonskort,gyllen gurkemeieblend og velsmakende sjokolader.
Maria er opptatt av det å nyte livet, sette pris på hverdagen og spre glede til andre.
Maria har også skrevet en bok som heter Skap din egen hverdagsmagi. Her skriver hun om sin egen vei mot en bedre hverdag, deler oppskrifter, handlelister og effektive tips og triks. Måten hun lever på er svært strukturert og hun har stor tro på det å skape seg gode vaner i livet.
Maria er opptatt av det å nyte livet, sette pris på hverdagen og spre glede til andre. – Når jeg fokuserer på de tingene som gir meg energi, er det også lettere å dele gode verktøy og inspirasjon med andre. Å prioritere næringsrik mat, trening og meditasjon er utrolig viktig for meg og noe jeg alltid gjør før arbeidsdagen starter. Andre ting som opptar meg er inspirerende podcaster og bøker. Læring er gull verdt og akkurat dette har hjulpet meg svært mye i bedriften min.
Cameron Norge AS årets bedrift 2020
Archives Livet i landsbyen
Vi har fortsatt strenge restriksjoner på grunn av koronasituasjonen. Årets nyttårsmottakelse ble som kjent gjort digital og uten publikum og prisvinnere i salen. Vi lover å komme tilbake til en offisiell markering og feiring nårlandet normaliseres. Vi benytter igjen anledning til å gratulere Cameron Norge AS som årets bedrift 2020.
JURYEN SIN BEGRUNNELSE
Cameron Norge AS er et selskap som jobber med levering og resertifisering av trykkontroll-utstyr til olje- og gassindustrien. Cameron Norge AS er en del av Schlumberger, som er et verdensledende oljeserviceselskap. Cameron Norge AS ble etablert ved Mekjarvik i Randabergi 1992. Med sine 154 ansatte er Cameron Norge AS det selskapet med flest ansatte i vår kommune. En stor del av de ansatte er bosatt i Randaberg og regionen rundt. Selskape tkan vise til en flott utvikling de siste årene med solid omsetningsvekst og gode resultater.
De siste årene kan Cameron Norge AS vise til en resultatgrad på mellom 15 og 20 %,noe som er svært bra innenfor sin bransje. Juryen la spesielt merke til selskapets evne og vilje til å ta inn lærlinger i bedriften. De tar inn lærlinger innen flere kategorier yrkesfag, som for eksempel logistikk, industrimontør og industrimekaniker. Selskapet mener at det å være en lærlingebedrift er et viktig samfunnsoppdrag og dette er et område de har planer om å styrke fremover.
Juryen merket seg også at selskapet har et meget godt samarbeid med flere av de andre næringsaktørene i Mekjarvik. Dette er definitivt en styrke og kan gi gode synergier for både nærings- og utviklingsmiljøet i Mekjarvik. I samtale med juryens representanter viser daglig leder til at han er stolt av innsatsen som er lagt ned av de ansatte for å skape resultater. De forventer også at selskapet skal fortsette sin positive og flotte utvikling fremover. Det at bedriften vektlegger både sikkerhet, trivsel og arbeidsmiljø for sine ansatte trekkes også fram som en viktig suksessfaktor.
Juryen har i sin vurdering lagt vekt på bedriftsøkonomiske forhold og bedriftens betydning for lokalsamfunnet. Næringslivet i Randaberg er aktivt, frodig og mangfoldig og Cameron Norge AS er et godt eksempel på en aktiv og innovativ bedrift. Randaberg kommunes visjon er «sammen skaper vi den grønne landsbyen». Cameron Norge AS har med sitt fokus påo pplæring og samarbeid med andre aktører i Mekjarvik, vist at de også bidrar til å nå visjonen.
Juryen mener at Cameron Norge AS er en verdig vinner av prisen «årets bedrift i Randaberg 2020». Det er en glede å kunne gi årets pris til Cameron Norge AS, som en god og positiv ambassadør for Randaberg kommune.
Sentrum 21 – 15 år
Archives Livet i landsbyen
Tekst: Svein Sørnes | Film & Produksjon: Duper film (tidl. Press Play)
Sentrum 21 feirer 15 år
I 15 år har de butikkansatte gitt oss god service, kunnskap og en grunn til å trives. I den anledning ble det laget en jubileumsvideo. Filmet med håndholdt mobil for å gjenskape hverdagen og god stemning på Sentrum 21. Noe er filmet av de ansatte i butikkene og noe av Press Play/Duper film. Gratulerer med 15 år 🙂
Kunstprosjektet i sentrumsparken
Archives Livet i landsbyen
Dere har sikkert sett avslutningsfestene i Asterix og Obelix som foregår rundt et stort langbord under landsbyens tuntre, mens skalden Trubadurixer kneblet, bastet og bundet. I Randaberg har vi ikke tradisjon for å binde fast våre trubadurer, men nå får vi i alle fall vårt eget landsbytre. Ikke et helt vanlig tuntre, men et kunstverk som skal få sin sentrale plassering i Sentrumsparken som nå vokser fram i Randaberg sentrum.
Kunstneren, Ståle Sørensen, bor i Drammen og har hatt mange offentlige utsmykningsoppdrag tidligere.
– Jeg jobber alltid stedspesifikt med utsmykninger, sier han om hvordan han kom på ideen med «Landsbytreet».
Sørensen sier at han nullstilte seg og forsøkte å tolke stedet. I dette tilfellet var tolkningen gitt litt på forhånd ved at uttrykket «landsby» var løftet opp.
– Det er et fint begrep. Landsby er noe samlende og handler om fellesarealer. I Norge er landsbystrukturen ganske svak, da vi har en annen eiendomsstruktur enn i landbruket lenger sørover i Europa. Men jeg kom på at de fleste gårder har et tuntre som handler om slekters gang og som er et samlende fokuspunkt, sier han. Sørensen kom fort fram til at tuntreet må stå sentralt på torget.
– Og så kom jeg til å tenke på Asterix og det store eiketreet som festene ved eventyrets slutt feires under. Da bestemte jeg meg for å lage et landsbytre.
Ståle Sørensen vil at kunsten skal ha noe umiddelbart ved seg. Den skal fange interesse rent visuelt, også helt uten tolkninger, og deretter er det forskjellige lag. Kunstneren er opptatt av hvordan kulturlandskapet skaffer oss mat på bordet. Han er samtidig bekymret over et stadig mer intensivt jordbruk som gir utfordringer for de artene som har tilpasset seg kulturlandskapet. I landsbytreet har han vist de rødlistede artene med sine latinske navn og som silhuetter.
– Ved siden av å være hele Randabergs tuntre ønsker jeg at landsbytreet skal minne oss litt om det livet vi lever og hvilke valg vi har, sier han.
I landsbytreet er det derfor forskjellige rødliste-arter, altså arter som er utrydningstruede.
– Mitt inntrykk på befaringen vi hadde er at det er et sted med mange ildsjeler som brenner for stedet sitt. De aksepterer ikke at man er en forstad til Stavanger, men et eget sted med en egen identitet. Det er bra!
– Jeg har valgt arter som befinner seg i kulturlandskapet og som befinner seg i Rogaland og Randaberg.
Sørensen mener at kunst er veldig viktig for identiteten til et nytt kvartal som Sentrumsparken med boliger, næring, forsamlingslokale og parkområde. Han har vært leder for Norsk Billedhoggerforening og har sett hvilke følelser som kan settes i sving både ved oppføring av kunstverk og ved flytting eller fjerning av kunstverk. – Folk blir ofte glad i og tilknyttet den offentlige kunsten de omgir seg med, også de som var kritiske når kunstverket skulle oppføres, sier han.
Ståle Sørensen er født i Stavanger, men har aldri bodd der som særlig mye eldre enn to år. Fra før av har han ikke et forhold til Randaberg.– Mitt inntrykk på befaringen vi hadde er at det er et sted med mange ildsjeler som brenner for stedet sitt. De aksepterer ikke at man er en forstad til Stavanger, men et eget sted med en egen identitet. Det erbra!
Kunstneren synes det er veldig spennende at Randaberg kaller seg en landsby.– En landsby er et sted man samler seg om, en liten by som ikke forsøker å være noe mer enn seg selv og som er fornøyd med det. Samtidig har en landsby en avgrenset byggegrense. Skal landsbypreget fungere må man beholde det grønne preget rundt landsbysenteret og drive aktiv sentrumsutvikling og ikke spre for mange funksjoner. Gjør man det kan dette bli en suksess!
Utbyggerne av Sentrumsparken, Base Bolig og Ineo Eiendom, som tok kontakt med Randaberg kommune for å få til et samarbeid om kunst i sentrumsparken. Informasjonsansvarlig Lars Petter Einarsson i Base Gruppen sier utbyggerne er godt fornøyde med det arbeidet og prosessen så langt. – Det har vært en god opplevelse og erfaring å være med på dette. Vi er veldig fornøyd med det kunstneren har presentert så langt, og det å være en del av et team med representanter fra kommunen, kunstkonsulent, arkitekt og lokale pådrivere har vært givende, sier Einarsson.
Bernhard Østebø er engasjert av Randaberg kommune som kunstkonsulent for prosjektet. – Etter mange års arbeid som kunstkonsulent kjenner jeg godt til Ståles kunstprosjekter i det offentlige rom. Hans kunst er original, kommunikativ og engasjerende, sier Østebø. Han sier Sørensen er en kunstner som er samfunnsengasjert og svært opptatt av både det grønne perspektivet og byutvikling. – Det gjorde ham dobbelt aktuell for temaet «Den grønne landsbyen». Det var helt naturlig å innlemme ham blant de seks kunstnerne jeg presenterte for kunstkomiteen, sier Østebø.
Kunstkomiteen består av Lars Petter Einarsson fra Base Gruppen, dagligleder av Landsbyforeningen i Randaberg, Svein Sørnes, politisk valgt representant Per Arne Nyvoll, arkitekt Tove Tjetland fra Link arkitektur AS, teknisk sjef i Randaberg kommune Jorunn Bogevik, kultursjef Anders Jaarvik, og kunstkonsulent Bernhard Østebø som leder arbeidet. Går alt etter planen kan monteringen av kunstverket påbegynnes på andre siden av sommeren slik at kunstverket står ferdig i løpet av høsten 2020.
Et hjerte midt i sentrum
Archives Livet i landsbyen
Å entre NMS sin Gjenbruksbutikk i Randaberg sentrum, kan føles som å snubleover et kaffeslabberas. Der inne sitter det nemlig ofte eldrekvinner og menn blant kopper og kar, mens de drikker kaffe og prater om stort og smått. Akkurat hvem som skal betjene deg, det vet du først når en av dem spretter opp for å hjelpe. På Gjenbruksbutikken er det hjerterom og varme, og om du ønsker – så er det bare å sette seg ned for en kaffekopp eller en kakebit.
Oppstarten
2020 er jubileumsåret til NMS Gjenbruksbutikk på Randaberg. I juni er det 20 år siden butikken åpnet for første gang. I dag er det Solveig Idsø Bø, Anna-Kristin Klæbo Jakobsen (butikkleder), Reidun Goa og Ruth Irene Bøsom sitter rundt bordet og mimrer tilbake. Det var Reidun og Thor Inge Gya, Margareth og Leif Økland, Judith Sande og Malvin (leder) og Ellinor Lilleheim som var i styret fra starten.– Malvin fikk gjennom at alle Gjenbruksbutikker i Norge er unntatt momsplikten, forteller Solveig.– Jeg husker at i starten var folk skeptiske til å kjøpe varer på Gjenbruksbutikken, da kom det kommentarer som «Men det er jo brukt før», forteller Reidun Goa. Den gangen kom de kanskje innom for å supplere et servise de hadde fra før. Hun fortsetter: – Men etter hvert fant folk minner fra barndommen som de kjøpte, og sakte men sikkert er gjenbruk blitt mer og mer akseptert og inn i tiden. Nå er det også blitt aktuelt å kjøpe brukte gaver som man gir til jul. Det er fint. Overfloden har økt med tiden, så varene de får inn nå har høyere verdi enn da butikken åpnet for 20 år siden. – Vi er svært takknemlige for alle gavene i form av varer vi får til butikken vår. Vi har ikke plass til bøker eller store møbler lengre (kun små møbler), men tar stort sett imot alt, sier Reidun Goa.
Skattejakt
Til Gjenbruksbutikken kommer det mennesker i alle aldre. Unge, nyetablerte, godt voksne og eldre. Det har også vært barneforeninger på besøk, det er fint og overraskende at så mange barn aldri har vært i en slik butikk. De er forundret over alt som selges brukt. – De som kommer innom må gjerne ha litt god tid, skyter en av damene inn. Både til å lete, men også til å slå av en prat. Barn som kommer innom omtaler ofte butikken som Skattejakt-butikken. For her kan man finne det meste, om man bare bruker litt tid og leter seg frem.
Sosial arbeidsplass
Butikken har nå ca 35 pensjonister som alle jobber frivillig i butikken.– Vi storkoser oss her. Det er svært sosialt, og med kjekke kunder som liker å prate, forteller Anna-Kristin. I stede for å sitte hjemme, så får vi masse påfyll av å være her. Vi hører historier og utveksler erfaringer. At vi gjør en god jobb for NMS (Norsk Misjonsselskap) og støtter prosjektene i tillegg, er veldig bonus. – Vi trenger alltid påfyll av arbeidskraft, gjerne noen timer i måneden, så om noen pensjonister er på jakt etter en sosial samlingsplass og har lyst tilå bli en medarbeider, så er dette stedet, sier Anna-Kristin.
Damene ler av begrepet dobbeltspensjonert, et begrep de har funnet opp selv.
Jubileumsfest
At butikken nå er 20 år ble feiret med en jubileumsfest i oktober 2019, der de vel 30 dobbeltpensjonerte arbeiderene også var invitert. Damene ler av begrepet dobbeltspensjonert, et begrep de har funnet opp selv: Det er de tidligere pensjonistene som jobbet i butikken, men som nå også er pensjonert fra sitt frivillige arbeid i butikken. Jubileumsfesten ble en skikkelig fin kveld med gode smørbrød, kaker, mye mimring og veldig fornøyde pensjonister samlet i Kirkestuen. De er samstemte rundt bordet når det prates om verdien av butikker som Gjenbruksbutikken på Randaberg: – Det er viktig at vi har bruktbutikker, for hvor skulle ellers disse varene vært? Det hadde blitt mye mer bruk og kast.
Hildegunn har peiling på hva menn ønsker å kle seg i
Archives Livet i landsbyen
Dere har sikkert møtt henne. Hun er varm i blikket, alltid hjelpsom og imøtekommende. Hun ble mamma til trillinger, to gutter og en jente, for 24 år siden, og er nå butikksjef og leder av Newman Herreklær. Med to gutter i hus har Hildegunn Sande god peiling på hva unge menn ønsker å kle seg i.
Fra tenåring til 100 år
– Jeg drømte om en herrebutikk i Randaberg, lett tilgjengelig med klær til menn i alle aldre, og det er jeg stolt av at jeg har fått til! Kundegruppen til Newman Herreklær er fra tenåringer til eldstemann på 100 år. – Ja, sier hun og ler, jeg har faktisk hatt en mann her inne som var 100 år. Da var det fint å ha en stol å sitte på. Shopping kan være slitsomt for oss alle, sier hun og smiler.
«Fiks meg et antrekk»
Hildegunn har vært butikksjef i 3 år og ser en endring fra hun startet. Hun ønsket ikke å være en butikk for kun eldre menn, men ha en bredde i utvalget så alle menn, skal kunne finne seg til rette. Det er nå flere merker som gir et større utvalg og et større spenn i pris – her er det noe for alle. Newman Herreklær kan kle deg opp fra topp til tå; klær, sko og belter! – Jeg glemmer aldri en kunde som tydelig var på gjennomreise fra A til B. Han hadde glemt en festmiddag jobben skulle ha på kvelden, og nå sto han her i butikken min, i arbeidsklærne sine. Han sa bare: «Fiks meg et antrekk», så var vi i gang. Det var helt fantastisk. Jeg fikk kle ham opp fra topp til tå. Vi klippet av lappene og han gikk ut som ny mann. Det glemmer jeg nok aldri! Det er viktig for Hildegunn å bli litt kjent med kundene sine, så hun kan finne klærne de trives i.– Det er inspirerende å hjelpe menn med en beskrivelse av hva de ser for seg. Det samme gjelder egentlig når det gjelder gaver. Å jobbe ut fra type, prisklasse og alder for å finne det perfekte klesplagget eller antrekket er noe av det kjekkeste jeg gjør!
Jeg ønsker å være en butikk med herreklær til mannen i bygda vår og øyene rundt oss, og håper derfor at alle skal kjenne på en avslappet atmosfære når de kommer.
Avslappet atmosfære
Hildegunn er takknemlig for de mange hyggelige og faste kundene som kommer. Hun håper at flere gutter kan komme innom, bli kjent med butikken og få råd og tips. – Jeg ser at menn og kvinner ofte har ulike tanker om hva de liker og trives i. Noen liker de stramme buskene, mens mange går for det som er løst og ledig. Noen er bevisste i stylingen, mens andre er ubekvemme når de entrer butikken og går for mørke og nedtona klær. Jeg ønsker å være en butikk med herreklær til mannen i bygda vår og øyene rundt oss, og håper derfor at alle skal kjenne på en avslappet atmosfære når de kommer. Her er det lov for mennene å komme og kikke en og to og tre ganger, før man eventuelt bestemmer seg.– Jeg jobber på et fantastisk fint senter med kjekke kollegaer jeg treffer hver dag, og når vi legger de hyggelige kundene som er flinke til å handle lokalt på toppen av det, så har jeg virkelig verdens beste jobb!
22 år i Randaberg
Archives Livet i landsbyen
FAKTA OM Ørjan Arnøy
HVOR ER DU FRA? Tananger
SIVIL STATUS: Gift og har fire sønner,
hvorav en er optiker og en skal bli det.
HVA GJØR DU PÅ FRITIDEN?
Hver onsdag i sesongen (vår og høst)
er jeg med på regatta i regi av Stavanger
seilforening. Jeg er mannskap på en båt
som min kompis eier.
KJÆLEDYR: Hund
HVOR MANGE BRILLEPAR HAR DU?
Jeg har ikke et tall, og det er jo helt klart
en interesse jeg har. Hvert år får jeg 2-3
brillepar, og nå har jeg vært optiker siden
1995… Jeg har veldig mye rart, men jeg
klarer ikke å kaste noen av dem. Noen
briller kommer tilbake, noen blir et klenodium
fordi de er spesielle. Kanskje noen
av barna mine vil synes de er aktuelle
igjen om man bare venter lenge nok?
«Han er sønn, bror og far til en optiker. Hvem er dette?» Dersom dette hadde vært en gåte,så hadde svaret vært Ørjan Arnøy. Men hvem er denne koselige mannen som har stirret Randabergbuen inn i hornhinnene i 22 år?
Ørjan startet sin yrkeskarriere i fars butikk i Sandnes. Den gangen måtte man ta flere kurs etter at man var ferdig, det ble som en praksis etter selve utdanningen (dette er i dag en del av selve optikerstudiet). Da han hadde gjennomført de nødvendige kursene og jobbet i fars butikk i 3 år, rettet han kursen mot Randaberg. De hadde flere kunder fra Randaberg i farens butikk i Sandnes.– Vi syntes det var «gale» at blant alle gravemaskinene og traktorene, så var det ikke et optikertilbud. Sammen med min bror, tok vi sjansen og etablerte butikk i den ene delen av Sport 1 sine lokaler i 1998. Dette ble begynnelsen på fortsettelsen. Han har ikke angret.
Endring
Tidene har forandret seg. Fra gammelt av hadde man én optiker som man gikk til, det var trygt og fint. Men nå er det ikke slik lenger. Nå handler man der prisene er gunstige, på godt og vondt. For noen er det bra med jevn oppfølging, men for andre kan det være gunstig å få andre til å se på øynene.– I vår bransje er det ikke noe offentlig støtteordninger eller faste kunder, utenat kunden selv velger deg som fast optiker, forteller Ørjan.– Med det opplever vi selvsagt stor konkurranse fra andre optikerbutikker både internt i kjeden,men også fra andre kjeder. Videre ser vi at netthandelen tar over deler av markedet som linser og solbriller. Likevel har vi en ekspertise i butikkene, som man ikke får på nettet, og det er nok en fordel. Briller må prøves og testes mtp. passform, så det tar nok litt lengre tid før netthandelen tar helt overhånd i vår bransje. Synsam er en kjede som er flink til å oppdatere seg og henge med på både trender og netthandel. Ørjan sitter godt tilbakelent i stolen og snakker avslappet og rolig.
– Vi holdt et familieråd med vår far, som startet den første butikken. Han var tydelig på at vi burde gå inn i Synsam.
Nytt liv
I 13 år drev brødrene Arnøy butikkene privat, uten å være en del av noen stor kjede. I 2010 ble de kontaktet av Synsam-kjeden og i 2011 ble brødrenes fem optikerforretninger i Rogaland (Randaberg, Hundvåg, Bryne, Stavanger og Sandnes) innlemmet i Synsam-familien.– Vi holdt et familieråd med vår far, som startet den første butikken. Han var tydelig på at vi burde gå inn i Synsam, forteller Ørjan. Han er glad for at de hørte på faren den gangen. En annen som også er storfornøyd med valget som ble tatt, er Ørjans kone.– Kona mi sier at vi endelig fikk et liv igjen etter at vi solgte butikkene, forteller Arnøy og viser til både helgefri annenhveruke og fem uker ferie årlig. Ingen av delene var mulig de 13 årene da han selv satt med det overordnede ansvaret.– Nå sover jeg bedre om natten. Før måtte jeg være «hands on»på alt fra utstillinger, papirarbeid til drift, men nå er jeg en vanlig ansatt som får beskjeder fra høyeste hold om hvordan alt skal gjennomføres og se ut i butikken. Jeg har også sluttet som butikksjef, nå er det Bente Huth som tar den delen. Jeg gjør kun optikerarbeidet, og det er jeg takknemlig for.– Bransjen har forandret seg til at det er gunstigere å være med i en kjede, fremfor å være en øy som drive alene. Vi fikk større muligheter og et større marked. Med kjeden så kom det flere merker og bedre tilbud, som abonnementer på briller og linser.
Mennesket i sentrum
Archives Livet i landsbyen
Irene Hovland hadde en arbeidskarriere i oljebransjen, før hun ble administrerende direktør i Ranso. Hun har nå vært adm.dir i 2,5 år, og hun har aldri sett seg tilbake. – Jeg brenner for ekstraordinære mennesker! Og hun brenner for arbeidsplassen sin.
Yrkesstolthet
– Det er viktig at mine ansatte er stolte av arbeidet de gjør og det de produserer. De skal oppleve at de gjør meningsfylte oppgaver, at det stilles krav og at de ansatte opplever at det er bruk for dem. Ranso har endret visjonen sin til «Mennesket i sentrum». Det betyr at alle må ha oppgaver som er tilrettelagt for at de skal klare å mestre og føle at de gjør noe meningsfylt. Det innebærer at alle skal kjenne at de trengs til å utføre arbeidsoppgavene og at det de gjør er viktig for bedriften. – De ansatte skal forstå at arbeidsoppgavene de gjør, tjener vi penger på, og at det er en kunde i andre enden som skal tas vare på.
Ordinær bedrift med ekstraordinære mennesker
– Det er en gammeldags misforståelse at Ranso er en «vernet» bedrift. Ordet «vernet»ble fjernet i 1974. Vi gir arbeid til mennesker som kan og vil arbeide og de må være motiverte for å jobbe hos Ranso. Det som er forskjellen fra vår bedriftog andre bedrifter er at de ansatte trenger litt mer fleksibilitet og tilrettelegging for å fungere på arbeidsplassen. Er det noe som er viktig for meg, så er det at Ranso skal bli oppfattet som en seriøs bedrift.
Ranso konkurrerer på markedet på lik linje med andre aktører som selger lignende varer. De har de samme produksjonskravene som må fylles. I tillegg til at varene er ettertraktet og av beste kvalitet, som en ordinær bedrift, så har Ranso ekstraordinære mennesker som utfører oppgavene. Det gjør at Ranso er med på å løse en viktig samfunnsutfordring – det skal være plass til de som kan og vil jobbe. Det krever også NAV, som er en av våre kunder. – Vi må ha bevegelse i de ansatte, så ingen er her på livstidskontrakt. Dette innebærer at alle våre ansatte må kunne mestre minste tre arbeidsoppgaver som Ranso tjener penger på. Irene er tydelig engasjert når hun prater, og hun er tydelig opptatt av at de ansatte skal være viktige brikker på arbeidsplassen.
– Vi gir hverandre ideer og tipser om nye produkter vi kan lage, det er en ny erfaring for meg. I denne bransjen er det dele-kultur. Det liker jeg!
Veien videre
Irene omtaler bransjen som veldig inkluderende og åpen – Vi gir hverandre ideer og tipser om nye produkter vi kan lage, det er en ny erfaring for meg. I denne bransjen er det dele-kultur. Det liker jeg! – Jeg liker å legge planer og lar meg stadig inspirere av nye produkter vi kan produsere og selge. Vi har selvsagt en kapasitetsgrense vi må ta hensyn til, så vi ikke gaper over for mye. Men likevel må vi ta noen sjanser innimellom. Det var skikkelig kjekt da vi kastet oss rundt og produserte de nye,fargerike strandstolene. Strandstolene er nå blitt en del av vår katalog på linje med de andre varene vi selger. Nå gleder jeg meg til vårt neste prosjekt: TV-produksjon! Dette skal brukes i sosiale kanaler til markedsføring.
Helt til slutt skyter Irene inn:
– Her på Ranso har vi alltid åpne lokaler. Om noen ønsker å se på lysene vi produserer eller se seg rundt på arbeidsplassen, så er de hjertelig velkomne. Vi er en åpen bedrift som elsker besøk!