3 personer foran en butikk

Mestring i fokus

Butikker

LÆREBEDRIFT

Å være en lærebedrift betyr at fylkeskommunenhar vurderer at bedriftenoppfyller to viktige krav:

1) At bedriften har relevante arbeidsoppgaversom muliggjør opplæringi kompetansemålene i den aktuellelæreplanen

2) At bedriften har en faglig leder somivaretar bedriftens opplæringsansvari samsvar med bestemmelsene i opplæringsloven§ 4-3.

Noen kan få fagbrev etter to år i lære,dersom de tar det som en del av skolegangen. Da får de fagbrev i salgsfaget. En annen måte å få fagbrev på, er via NAV. NAV kan kontakte lærebedrifter dersom noen trenger arbeidstrening.

Robert har kun god erfaring med å ta inn lærlinger i butikken sin. Han ser at lærlingene er med å skape et stabilt arbeidsmiljø, de er i butikken over en lengre periode, og utskiftningene blant de ansatte er minimale.

Mangelfull erfaring betyr ingenting

– Vi opplever at mennesker vokser med oppgavene de får, så lenge man opplever mestringer og utfordringer, sier Robert. Kristian, en tidligere lærling, er et tydelig eksempel på nettopp dette. Kristian startet som lærling hos Europris Randaberg, og nå skal han selv bli butikksjef ved en annen Europris-butikk i regionen.- Robert var enormt flink til å gi meg oppgaver. Gjorde jeg noe feil, sa han alltid «ikke noe problem, vi fikser det». Jeg vil bli en sånn sjef. En god veileder som gir konstruktiv kritikk, og viser hvordan ting kan gjøres annerledes for en vellykket jobb.

Mestring

– Jeg kom til Europris Randaberg via NAV. Jeg opplevde at jeg hadde tatt feil skolevalg, og fant løsningen gjennom tre år i lære i denne butikken. Her opplever jeg mestring i oppgavene jeg får. Jeg møter ulike utfordringer jeg må løse, men opplever hele tiden at vi jobber som et team. Jeg liker kontakten jeg får med kundene som besøker butikken. Jeg husker jeg var veldig nervøs da jeg startet her, men nå føler jeg meg trygg. Er det noe jeg ikke vet, så spør jeg kollegaene mine. Karen (26) har vært ansatt siden 2011.

De kjenner meg igjen

– Jeg kom hit via Randaberg VGS, først på utplassering, men nå jobber jeg her som lærling. Jeg savner ikke skolen, jeg liker best praktisk arbeid. Her i butikken går tiden fort, det er hele tiden noe å gjøre. Eivind (21) er en praktiker. Han bor på Mosterøy og kjørte traktor til jobben i starten av læretiden. Nå kjører han bil. – Jeg passer på at uteområdet hele tiden ser fint ut og at det er ryddig. Gjennom jobben her på Europris fikk jeg truckførerbevis, så mitt ansvar er å rydde bort tomme paller, flytte blomsterjord og fjerne plasten. Eivind har ett år igjen av læretiden sin.- En av de tingene jeg liker med å jobbe her, er at kunder kjenner meg igjen og sier navnet mitt.

Jeg liker kontakten jeg får med kundene som besøker butikken.

Her har jeg funnet min plass

Ruben (26) trivdes ikke på skolen. Han trengte praktisk arbeid og ved lærernes hjelp fikk Ruben læreplass hos Europris Randaberg. – Gjennom å jobbe her opplever jeg at jeg har blitt mer sosial. Jeg får bedre kontakt med folk, og jeg liker å kunne hjelpe andre. Det er godt å ha en plass å jobbe, ha noe å gjøre. Jeg har funnet min plass, og det er her som ansatt hos Europris Randaberg.

Løft blikket

Inge (21) hadde en drøm om å jobbe i olja etter endt skolegang, men slik gikk det ikke. Mangel på læreplasser gjorde at han gikk et halvt år uten noe å gjøre. Drømmen ble ikke helt som han hadde sett for seg. – Jeg har lært at livet kan gi deg nye drømmer, om du løfter blikket litt. Det er så mange muligheter der ute, om du bare tør å ta nye veier. Slik ble denne læreplassen for meg. Jeg fikk en ny drøm, og jeg har virkelig vokst inn i oppgaven og utviklet meg gjennom dette arbeidet. Jeg har ett år igjen av læretiden min, og jeg synes dette er en kjekk utdanningsvei. Jeg lærer nye ting hver dag – ingen dag er lik.

Noe de alle er samstemte i, er at lærlingene har det bra hos Europris Randaberg. Man får gode venner og kollegaer som jobber i samme retning. Her er det ikke hierarki,men en sjef, de ansatte og lærlingene – skulder ved skulder.

Portrettinternvjuet er hentet fra


2 personer foran en butikk

"Me har stort sett alt"

Butikker

Landbruken har en lang historie i bygda vår. Bøndene ønsket et samvirkelag, et handelslag i bygda si, og i 1908 åpnet Randaberg Forbruksforening for handel midt i Randaberg sentrum. Denne etableringen kan vi trygt si har vært en av de viktigste begivenhetene i Randaberg sin historie. Landbruken ble en viktig avdeling – den gang ble den kaldt Klilageret – og har helt siden starten hatt et tett samarbeid med Felleskjøpet. Klilageret solgte varer for felleskjøpet, som kraftfor, gjødsel, og såvarer (korn og såfrø) til gårdsdrift. Med tiden utvidet landsbruksbutikken sortimentet med rekvisita til landbruket, til fjøs og stell. Coop Mega har i årenes løp utvidet matbutikken flere ganger og i 2005 flyttet Coop Hage & Landbruk ut i nye lokaler,der de er i dag.

En stor krambod

Vi møter Øystein Garvik som er butikksjef og er mannen med det store, varmesmilet. Øystein ønsket at Coop Hage & Landbruk skulle være som en stor, stor krambod. Og det har han fått. I lokalene finner du over 4000 ulike artikler til hus,hjem og gård.- Jeg ser at kundegruppen har utvidet seg. Før var det i hovedsak bønder som kjøpte sekkevarer og redskaper til gårdsbruk, men nå er det folk i alle aldre som har hus og hjem eller gård. De siste årene har salget av blomsterfrø og såfrø økt kraftig. Folk har begynt å dyrke selv i pallekasser, blomsterbed og jordflekker. Vi selger også mye dyrefor, til blant annet katt, hund og hest. Det er rundt 200 hester på Randaberg! skyter Øystein inn. Øystein er en engasjert mann.

God service «gjere så godt»

Øystein er ikke så opptatt av de store tilbudene og veldig promotering. For Øystein handler det om menneskelige relasjoner, at kunden møter noen med erfaring og som kjenner dem og behovene deres. Øystein utstråler ærlighet, varme og trygghet.- Du vet, god service koster så lite, «men gjere så godt».- Og jeg må få sagt at «Randabergbuen» er skikkelig flinke til å bruke egne lokalebutikker. Folk kommer innom til Landbruken først, de har en skikkelig lojal holdning.

Du vet, god service koster så lite, «men gjere så godt»

Nok til alle

Visste du at Øystein hver dag henter gårsdagens gjærbakst på bakeriet til Coop Mega, og deler dette ut gratis til mange ivrige skolebarn? Hvorfor? Han oppdaget at noen barn likte å klatre på sekker og paller bak butikken. Han var redd for at varene skulle bli ødelagt og at barna skulle falle og skade seg, og i stedet for å jage dem bort inviterte han dem inn i butikken på gratis boller og kaker. På den måten får han en relasjon til barna og en anledning til å prate med dem. Øystein synes det er koselig med barna, han liker iveren i øynene når de kommer løpende inn i butikken.- Jeg prater med dem. Lærer dem å si takk, og at man ikke skal ta mer enn en bolle hver, så det er nok til alle.

Portrettinternvjuet er hentet fra


Dame utenfor butikk

Å drive butikk er en inspirasjonskilde

Butikker

Det har vært en svært fin og lang sommer. Mange av oss har slappet av, koblet av jobb og innkommende samtaler på telefonen. Vi har funnet hvilepulsen, og fundert over hva vi skal spise ved neste måltid. Alfhild Mehammer, eier og leder av Fem Høns, er av et annet kaliber. På spørsmålet hvordan hun slapper av, var svaret kontant – med en kopp kaffe og en produktkatalog.

HISTORIKK

Fem Høns er en av de eldste butikkene i Randaberg. På kvinnedagen 8. mars i 1994 åpnet butikken i lokalene over Gjenbruks butikken og Hud & Harmoni. Fem damer(«høner») gikk sammen og solgte hjemmelaga varer, blant annet hobbykeramikk og glassmaling, samt leverte mange kurs. Samme året som de åpnet i 2. etasje, utvidet de sortimentet sitt kraftig, tok inn bl.a. gamle møbler, og dette resulterte i at de flyttet butikken til større lokaler i kjelleren (der solstudioet er nå). Videre gikk veienopp på fra kjelleren og inn i lokaler i «Sitopassasjen». Samtidig åpnet Fem Høns en julebutikk i lokalene til Små Øyeblikk. Ringen ble sluttet i 2005 da de flyttet inn i sine nåværende lokaler på hjørnet Jon Torbergssons vei. – Men nå er jeg kommet for å bli, jeg flytter ikke mer nå, Alfhild smiler.

Å drive med butikk er en inspirasjonskilde, en lidenskap. Det er ikke et hvilehjem, eller en jobb fra ni til fem. Man teller ikke timer, når man jobber slik jeg gjør. Det er hardt arbeid for å få ting til å fungere, men jeg elsker det.

HANDLE LOKALT

– Det er ekstremt kjekke folk på Randaberg, skyter Alfhild inn. – Det er derfor vi holder på. Vi er avhengige av folk sin støtte, og den opplever vi at er sterk på Randaberg. Det er kjekt å møte folk som smiler og er fornøyde. Sammen med kundene våre, får vi skape en butikk folk kan besøke, de kan se og ta på varene,kjenne på kvaliteten, prøve klærne, se lamper som henger og lyser. Jeg opplever at Randaberg-buen har skjønt at det man liker, må man støtte. Man må handle lokalt, om man ønsker et levende sentrum med godt utvalg av varer og butikker. Jeg føler virkelig at folk stiller opp og setter pris på butikken.

LAGARBEID

Alfhild er en dame med enorm kapasitet, men hun er tydelig på at dette er lagarbeid. – Mine ansatte på Randaberg gjør det lett for meg. De får butikken til å svive, ser hva som må gjøres. Det er jeg enormt takknemlig for. For å få en butikk til å «svive» må man ha et hjerte for det man driver med. Man må «eie» ideen og kjenne på en stolthet i det man driver med. – Det har mine ansatte på Randaberg. Jeg er skikkelig stolt av det vi har laga sammen. Lørdagen er Alfhild sin dag. Da sviver radioen på hytta, favoritt programmene kommer som perler på en snor, først ni-timen, så popquiz og ukeslutt. – Da koser jeg meg! Men det er aldri helt fri, for Alfhild kombinerer hytteturene med turer innom sin andre Fem Høns-butikk på Stord.

Portrettinternvjuet er hentet fra


to personer i en bar

DEN BRUNE «STORSTÅVÅ»

Butikker

Pubben ligger på «hjørna» i Randaberg sentrum. Mange kjører forbi hver eneste dag. De henter og leverer i skole og barnehage. Kanskje man ikke alltid kommer på hva man har tilgang til, fordi det bare alltid har vært sånn… For Pubben i Randaberg har «alltid» vært her, nesten. I 23 år har Kjell og Margrete jobbet og drevet Randabergs egen pub. Kjell Gunnar Viste,innehaver, eier og ildsjel, med bakgrunn som dekoratør, har en ekte glede av å gjøre det fint for andre. I tillegg til en stor interesse for øl da,selvsagt. På Pubben kan man velge mellom123 ulike ølsorter og 12 forskjellige tappekraner.- Vi tar inn mange ulike øltyper, men ikke så mange av hver. Så når det er tomt av en type,så er det tomt. Da bestiller vi inn nye typer. På den måten er det alltid et variert tilbud bak disken, og kundene våre har mye å velge i. Vi har også et eget rom, der grupper kan komme på øl-smaking. Det er for mange en lidenskap å bruke sansene når man smaker øl. For deg som aldri har vært på ølsmaking, så er dette en sosial opplevelse som passer for alle. Grupper og vennegjenger kan booke rom og tid hos Kjell, og få informasjon om ulike råvarer, øltyper, bryggeprosesser, om skjenking, glassvalg og temperatur.

STILLER OPP FOR HVERANDRE

Kjell og Margrete er ekte Randabergbygdinger. Hun fra Randabergfjellet, han fra Viste. De har vært gift i 50 år. De møttes første gang på mellomtrinnet, barneskolen. – Men du vett, dette var lenge før rundkjøringene. Den gang det bare var beine veier,og langt fra Randabergfjellet til Viste. Kjell smiler. Sammen har de to døtre; Monica som driver Små Øyeblikk og Siri som jobber hos Randaberg Regnskap, men også er å se bak disken på Små Øyeblikk en dag i uken. Familien Viste stiller opp for hverandre. De engasjeres i hverandres arbeid, så når Små Øyeblikk stenger, da åpner Pubben. De ønsker å skape, få ting til, men kanskje mest av alt så elsker de å styre og stelle for andre! De ønsker at folk skal ha det fint, sammen.

ET TRIVELIG SAMLINGSSTED

– Folk liker å dele en god sportsopplevelse medandre. Stemningen er høy under fotballkampene som vises lørdager. Det er definitivt fles tUnited-, Liverpool- og Tottenham-supportere som er innom. Lokalet er stappfullt av kompiser, venninner, barn og barnevogner. Margrete ler litt når hun snakker om motgangssupportere som blir litt furtne når laget de heierpå, taper. Utover fotballen møtes også tre dartlag hver mandag og onsdag. Disse spilleri en norsk serie, mot andre lag fra hele landet. -Dartspillet er elektronisk og man kan i prinsippet spille med folk over hele verden, om man vil. Tirsdag er en alt-mulig-dag. Noen spiller biljard og dart, noen sitter og prater, mens andre leseravisen. Hver torsdag i 12 år har vi hatt quiz, fortsetter Kjell. – Jeg får hjelp av døtrene mine til å stadig tenke på hvordan vi kan forbedre oss og gjøre endringer. Så fremover vil vi prøve å tenke litt nytt også rundt selve utformingen og gjennomføringen av quizen.

Det viktigste for oss er at folk i Randaberg har en møteplass, ei storstue, der de kan være sammen, ta en kaffe, en øl, spise litt, føle seg hjemme og prate om livet, syv dager i uken.

VEIEN VIDERE

Kjell fikk hjerteinfarkt i mai 2017, og innså at han måtte trappe ned litt. Han er ikke å se fast bak bardisken lengre, men han slutter likevel ikke å drømme eller planlegge. Med nyanskaffet kaffemaskin og et godt samarbeid med Pizzabakeren, så er Pubben et godt samlingssted for mange typer mennesker. – Jeg er inspirert av de engelske lokale pubbene, der man stikker innom etter jobb, tar en kaffe og litt mat før kvelden. Fremover vil det bli mer live musikk i helgene. Han ønsker å leie ut ulike rom til fester og tilstelninger. Han ser fremover og litt bakover,ønsker utvikling, men drømmer samtidig om at Randaberg alltid skal ha den brune pubben på hjørnet som er åpent syv dager i uken. Et sted som så godt beskrives i sangen fraden amerikanske serien Cheers:

Sometimes you want to go Where everybody knows your name, And they’re always glad you came; You want to be where you can see, Our troubles are all the same; You want to be where everybody knows your name

Landsbymagasinet_01-2018

Portrettinternvjuet er hentet fra


Bilde av 2 personer som står ved blomster

Et ektepar som håndplukker varer

Butikker

Hender det at du mangler noe og tenker «Europris har det sikkert», og så stemmer det? Hovedgrunnen til det er Robert og Marita. Ekteparet som er over snittet opptatt av at alle skal være fornøyde. Dersom det ikke finnes i butikken, så prøver de å skaffe det. For deg. Samme hva.

Marita og Robert ser på Europris som en familiebedrift. Det er bare Marita og Robert som ER i familie, men de andre er en del av europris-familien på Randaberg. Charlotte og Lise har vært med helt fra butikken åpent i 2005. Robert ramser opp alle som jobber i butikken, alt fra assisterende butikksjefer til lærlinger og ungdommene som jobber i helgene og kveldstid. De er like uunnværlige, alle 15.

FØRST MED PLANTER

Da Robert og Marita startet Europris i Randaberg for 13 år siden, så eide de to blomsterbutikker. Kombinert med familie og barn, så ble tiden knapp.«Noen måtte gå». Blomsterbutikkene ble solgt, men Marita tok med seg denne kunnskapen inn på sin nye arbeidsplass. Robert og Marita oppdaget et marked som ingen hadde tatt tak i: Mange slike butikker solgte buketter, men få solgte planter og sommerblomster. De to første årene var Randaberg Europris den eneste Europris butikken i Norge som solgte planter.

HÅNDPLUKKER VARER

Meningen med Europris er å ta det beste ut av alle bransjene, og selge litt av alt under samme tak. Hvorfor ikke la dette også gjelde blomster? Robert og Marita har god lokalkunnskap om sesongens planter i området, så 70 % av alle sommerblomstene leveres av gartneri i vår region. Også busker og trær leveres fra lokale gartneri. Tidligere fikk man kun blomster i sesongen, men nå får vi blomster hele året. Når sesongen i Norge er slutt, drar ekteparet ned til Nederland og håndplukker varer fra ulike leverandører.

Visste du at Randaberg Europris var den første Europrisbutikken som solgte planter i Norge?

JOBB MED MENING

Robert setter pris på at kunder kommer innom for en prat. Han ser at mange bruker dagens handlerunde som en sosial aktivitet, en måte å treffe andre på. Han liker det. Han liker å kunne svippe innom noen av de eldre, trofaste kundene, fredag ettermiddag på vei hjem, som «bare» trenger noen tennbriketter eller litt ekstra jord til morgendagens hagearbeid. Å kunne strekke ut en ekstra hånd gjør at butikken blir mer enn en arbeidsplass med tall og regnskap,da blir det mening i det man driver med.

Landsbymagasinet_01-2018

Portrettinternvjuet er hentet fra