to personer i en bar

DEN BRUNE «STORSTÅVÅ»

Pubben ligger på «hjørna» i Randaberg sentrum. Mange kjører forbi hver eneste dag. De henter og leverer i skole og barnehage. Kanskje man ikke alltid kommer på hva man har tilgang til, fordi det bare alltid har vært sånn… For Pubben i Randaberg har «alltid» vært her, nesten. I 23 år har Kjell og Margrete jobbet og drevet Randabergs egen pub. Kjell Gunnar Viste,innehaver, eier og ildsjel, med bakgrunn som dekoratør, har en ekte glede av å gjøre det fint for andre. I tillegg til en stor interesse for øl da,selvsagt. På Pubben kan man velge mellom123 ulike ølsorter og 12 forskjellige tappekraner.- Vi tar inn mange ulike øltyper, men ikke så mange av hver. Så når det er tomt av en type,så er det tomt. Da bestiller vi inn nye typer. På den måten er det alltid et variert tilbud bak disken, og kundene våre har mye å velge i. Vi har også et eget rom, der grupper kan komme på øl-smaking. Det er for mange en lidenskap å bruke sansene når man smaker øl. For deg som aldri har vært på ølsmaking, så er dette en sosial opplevelse som passer for alle. Grupper og vennegjenger kan booke rom og tid hos Kjell, og få informasjon om ulike råvarer, øltyper, bryggeprosesser, om skjenking, glassvalg og temperatur.

STILLER OPP FOR HVERANDRE

Kjell og Margrete er ekte Randabergbygdinger. Hun fra Randabergfjellet, han fra Viste. De har vært gift i 50 år. De møttes første gang på mellomtrinnet, barneskolen. – Men du vett, dette var lenge før rundkjøringene. Den gang det bare var beine veier,og langt fra Randabergfjellet til Viste. Kjell smiler. Sammen har de to døtre; Monica som driver Små Øyeblikk og Siri som jobber hos Randaberg Regnskap, men også er å se bak disken på Små Øyeblikk en dag i uken. Familien Viste stiller opp for hverandre. De engasjeres i hverandres arbeid, så når Små Øyeblikk stenger, da åpner Pubben. De ønsker å skape, få ting til, men kanskje mest av alt så elsker de å styre og stelle for andre! De ønsker at folk skal ha det fint, sammen.

ET TRIVELIG SAMLINGSSTED

– Folk liker å dele en god sportsopplevelse medandre. Stemningen er høy under fotballkampene som vises lørdager. Det er definitivt fles tUnited-, Liverpool- og Tottenham-supportere som er innom. Lokalet er stappfullt av kompiser, venninner, barn og barnevogner. Margrete ler litt når hun snakker om motgangssupportere som blir litt furtne når laget de heierpå, taper. Utover fotballen møtes også tre dartlag hver mandag og onsdag. Disse spilleri en norsk serie, mot andre lag fra hele landet. -Dartspillet er elektronisk og man kan i prinsippet spille med folk over hele verden, om man vil. Tirsdag er en alt-mulig-dag. Noen spiller biljard og dart, noen sitter og prater, mens andre leseravisen. Hver torsdag i 12 år har vi hatt quiz, fortsetter Kjell. – Jeg får hjelp av døtrene mine til å stadig tenke på hvordan vi kan forbedre oss og gjøre endringer. Så fremover vil vi prøve å tenke litt nytt også rundt selve utformingen og gjennomføringen av quizen.

Det viktigste for oss er at folk i Randaberg har en møteplass, ei storstue, der de kan være sammen, ta en kaffe, en øl, spise litt, føle seg hjemme og prate om livet, syv dager i uken.

bilde av en pub

VEIEN VIDERE

Kjell fikk hjerteinfarkt i mai 2017, og innså at han måtte trappe ned litt. Han er ikke å se fast bak bardisken lengre, men han slutter likevel ikke å drømme eller planlegge. Med nyanskaffet kaffemaskin og et godt samarbeid med Pizzabakeren, så er Pubben et godt samlingssted for mange typer mennesker. – Jeg er inspirert av de engelske lokale pubbene, der man stikker innom etter jobb, tar en kaffe og litt mat før kvelden. Fremover vil det bli mer live musikk i helgene. Han ønsker å leie ut ulike rom til fester og tilstelninger. Han ser fremover og litt bakover,ønsker utvikling, men drømmer samtidig om at Randaberg alltid skal ha den brune pubben på hjørnet som er åpent syv dager i uken. Et sted som så godt beskrives i sangen fraden amerikanske serien Cheers:

Sometimes you want to go Where everybody knows your name, And they’re always glad you came; You want to be where you can see, Our troubles are all the same; You want to be where everybody knows your name

Landsbymagasinet_01-2018

Portrettinternvjuet er hentet fra