Landsbytreet, kunst

Kunstprosjektet i sentrumsparken

Gjestekommentarer

Dere har sikkert sett avslutningsfestene i Asterix og Obelix som foregår rundt et stort langbord under landsbyens tuntre, mens skalden Trubadurixer kneblet, bastet og bundet. I Randaberg har vi ikke tradisjon for å binde fast våre trubadurer, men nå får vi i alle fall vårt eget landsbytre. Ikke et helt vanlig tuntre, men et kunstverk som skal få sin sentrale plassering i Sentrumsparken som nå vokser fram i Randaberg sentrum.

Kunstneren, Ståle Sørensen, bor i Drammen og har hatt mange offentlige utsmykningsoppdrag tidligere.

– Jeg jobber alltid stedspesifikt med utsmykninger, sier han om hvordan han kom på ideen med «Landsbytreet».

Sørensen sier at han nullstilte seg og forsøkte å tolke stedet. I dette tilfellet var tolkningen gitt litt på forhånd ved at uttrykket «landsby» var løftet opp.

– Det er et fint begrep. Landsby er noe samlende og handler om fellesarealer. I Norge er landsbystrukturen ganske svak, da vi har en annen eiendomsstruktur enn i landbruket lenger sørover i Europa. Men jeg kom på at de fleste gårder har et tuntre som handler om slekters gang og som er et samlende fokuspunkt, sier han. Sørensen kom fort fram til at tuntreet må stå sentralt på torget.

– Og så kom jeg til å tenke på Asterix og det store eiketreet som festene ved eventyrets slutt feires under. Da bestemte jeg meg for å lage et landsbytre.

Ståle Sørensen vil at kunsten skal ha noe umiddelbart ved seg. Den skal fange interesse rent visuelt, også helt uten tolkninger, og deretter er det forskjellige lag. Kunstneren er opptatt av hvordan kulturlandskapet skaffer oss mat på bordet. Han er samtidig bekymret over et stadig mer intensivt jordbruk som gir utfordringer for de artene som har tilpasset seg kulturlandskapet. I landsbytreet har han vist de rødlistede artene med sine latinske navn og som silhuetter.

– Ved siden av å være hele Randabergs tuntre ønsker jeg at landsbytreet skal minne oss litt om det livet vi lever og hvilke valg vi har, sier han.

I landsbytreet er det derfor forskjellige rødliste-arter, altså arter som er utrydningstruede.

– Mitt inntrykk på befaringen vi hadde er at det er et sted med mange ildsjeler som brenner for stedet sitt. De aksepterer ikke at man er en forstad til Stavanger, men et eget sted med en egen identitet. Det er bra!

– Jeg har valgt arter som befinner seg i kulturlandskapet og som befinner seg i Rogaland og Randaberg.

Sørensen mener at kunst er veldig viktig for identiteten til et nytt kvartal som Sentrumsparken med boliger, næring, forsamlingslokale og parkområde. Han har vært leder for Norsk Billedhoggerforening og har sett hvilke følelser som kan settes i sving både ved oppføring av kunstverk og ved flytting eller fjerning av kunstverk. – Folk blir ofte glad i og tilknyttet den offentlige kunsten de omgir seg med, også de som var kritiske når kunstverket skulle oppføres, sier han.

Ståle Sørensen er født i Stavanger, men har aldri bodd der som særlig mye eldre enn to år. Fra før av har han ikke et forhold til Randaberg.– Mitt inntrykk på befaringen vi hadde er at det er et sted med mange ildsjeler som brenner for stedet sitt. De aksepterer ikke at man er en forstad til Stavanger, men et eget sted med en egen identitet. Det erbra!

Kunstneren synes det er veldig spennende at Randaberg kaller seg en landsby.– En landsby er et sted man samler seg om, en liten by som ikke forsøker å være noe mer enn seg selv og som er fornøyd med det. Samtidig har en landsby en avgrenset byggegrense. Skal landsbypreget fungere må man beholde det grønne preget rundt landsbysenteret og drive aktiv sentrumsutvikling og ikke spre for mange funksjoner. Gjør man det kan dette bli en suksess!

Utbyggerne av Sentrumsparken, Base Bolig og Ineo Eiendom, som tok kontakt med Randaberg kommune for å få til et samarbeid om kunst i sentrumsparken. Informasjonsansvarlig Lars Petter Einarsson i Base Gruppen sier utbyggerne er godt fornøyde med det arbeidet og prosessen så langt. – Det har vært en god opplevelse og erfaring å være med på dette. Vi er veldig fornøyd med det kunstneren har presentert så langt, og det å være en del av et team med representanter fra kommunen, kunstkonsulent, arkitekt og lokale pådrivere har vært givende, sier Einarsson.

Bernhard Østebø er engasjert av Randaberg kommune som kunstkonsulent for prosjektet. – Etter mange års arbeid som kunstkonsulent kjenner jeg godt til Ståles kunstprosjekter i det offentlige rom. Hans kunst er original, kommunikativ og engasjerende, sier Østebø. Han sier Sørensen er en kunstner som er samfunnsengasjert og svært opptatt av både det grønne perspektivet og byutvikling. – Det gjorde ham dobbelt aktuell for temaet «Den grønne landsbyen». Det var helt naturlig å innlemme ham blant de seks kunstnerne jeg presenterte for kunstkomiteen, sier Østebø.

Kunstkomiteen består av Lars Petter Einarsson fra Base Gruppen, dagligleder av Landsbyforeningen i Randaberg, Svein Sørnes, politisk valgt representant Per Arne Nyvoll, arkitekt Tove Tjetland fra Link arkitektur AS, teknisk sjef i Randaberg kommune Jorunn Bogevik, kultursjef Anders Jaarvik, og kunstkonsulent Bernhard Østebø som leder arbeidet. Går alt etter planen kan monteringen av kunstverket påbegynnes på andre siden av sommeren slik at kunstverket står ferdig i løpet av høsten 2020.

Landsbymagasinet_01-2020

Portrettinternvjuet er hentet fra


Kristine Enger

Nye trender påvirker handel- og sentrumsutvikling

Gjestekommentarer

Tekst: Kristine Enger

Det kommer til å skje mye når det gjelder handel og sentrumsutvikling i Randaberg i årene framover. Noe av utviklingen kan vi styre, men mye vil skje på grunnav større trender i samfunnet. Målet er å fortsette den gode utviklingen i Randaberg, øke antallet arbeidsplasser lokalt og gjøre det mer attraktivt for folk å bruke sentrum i Den grønne landsbyen.

Det er spesielt to trender i samfunnet som vil påvirke handel og sentrumsutvikling: økt netthandel og et endret forbruksmønster .Det forventes stor økning i netthandelen framover. Mange butikker vil derfor få en kombinasjon av netthandel og varer i butikk. Det gir mindre behov for store butikkareal, mer behov for lager og for effektive hentesteder. Vi kan også få en ny type butikker, såkalte «visningsrom», der produktene kun vises fram og bestilles via nett for levering direkte hjem eller til et hentested. Vi bruker i dag mer penger på å kjøpe tjenester enn vi bruker på å kjøpevarer. Denne trenden er økende. Vi handler mindre mat, drikke, klær og sko og kjøper mer tjenester knyttet til bolig, helse, kultur, fritid og servering. Mange butikker har derfor allerede begynt å tilby tjenester, i tillegg tilde varene som de selger.

Vi vil ha et levende sentrum også inn i framtiden, et sentrum som er attraktivt og som vi velger å bruke jevnlig.Det viktigste vi kan gjøre for å få dette til er å skape møteplasser som gir gode opplevelser. Vårmarken er et godt eksempel på en slik møteplass.

Mange av oss er også blitt mer miljøbevisst og handler gjerne brukt via Finn.no, leier mer, bytter og deler. Her går de unge foran. Vi vil ha et levende sentrum også inn i framtiden, et sentrum som er attraktivt og som vi velger å bruke jevnlig. Det viktigste vi kan gjøre for å få dette til er å skape møteplasser som gir gode opplevelser. Vårmarken er et godt eksempel på en slik møteplass. Vi må samtidig jobbe for å etablere flere arbeidsplasser i sentrum og for at publikumsintensive tjenester blir lokalisert i sentrum. Det må bli lettere og tryggere å bevege seg rundt i sentrum som gående og syklende, gjerne mellom butikker og serveringssteder. Uterommene må bli grønnere og så attraktive at vi gjerne velger å stoppe opp litt. Jeg har tro på framtiden. Vi vil bli gode på å møte de nye trendene om vi jobber i fellesskap; næringsliv, kommunen, organisasjoner og innbyggere. La oss alle bruke sentrum og fortelle hva vi ønsker oss til både næringsliv og politikere.

Landsbymagasinet_01-2019

Portrettinternvjuet er hentet fra


Tungenes fyr

Det nye Randaberg

Gjestekommentarer

Tekst: Anders Jaarvik, kultursjef i Randaberg kommune
Foto: Ove Tennfjord, Randaberg kommune

“Når jeg hører ordet kultur, avsikrer jeg min pistol”

Dette er et kjent sitat som visst opprinnelig stammer fra et teaterstykke. Vi har vel alle har hatt kunst- og kulturopplevelser som har vippet oss av pinnen, som har provosert og rett og slett gjort oss forarga. En skulptur som ser ut som noe noen har raska sammen fra fyllinga. Et musikkstykke som høres ut som tilfeldig sammensatte skramlelyder. Eller en litterær tekst som snur opp ned på alt det vi selv tror på og står for.

De nyoppdagede planetene

I uthuset Tungenes fyr viser vi for tiden en kunstinstallasjon av den greske kunstneren Yiannis Kranidiotis. Kunstverket heter «Pharos» av det gamle greske ordet for fyr. Det handler om de nyoppdagede planetene – eksoplanetene – som går i bane rundt stjerner utenfor vårt eget solsystem. Planetene viser som fyrlykter vei i menneskenes utforskning av verdensrommet. Verket forener kunst og vitenskap. Av responsen fra publikum har jeg registrert undring og fascinasjon, men også spørsmål om hvorvidt dette er kunst. Når Varen inviterer til humor over et alvorlig tema som religion, er det et annet eksempel på at kultur ikke nødvendigvis bare må være krydder ved festlige anledninger. Kultur kan utfordre vedtatte sannheter og få oss til å åpne øynene for det som er litt skakt og annerledes. Kultur kan få oss til å tenke i nye baner. Nytenkning er grunnstoffet ikke bare for kunst og kultur, men for vitenskap, teknologi, og utvikling av ny næring. Kultur handler også om fellesskap. Den binder oss sammen og gir oss de gode opplevelsene. Prøv å spole ti år tilbake i tid, da Randaberg var med på å markere det europeiske kulturhovedstadsåret i regionen. Tenk på alt som har skjedd siden den gang! I 2008 inngikk kommunen et enda tettere samarbeid med Jærmuseet som har bidratt til at Tungenes fyr har blitt en spennende arena for historie, kunst, kultur og friluftsliv. Dette blir lagt merke til langt utenfor vårt eget område. Vistnestunet har blitt et trekkplaster for barn og unge i hele regionen. Her får de oppleve hvordan gårdslivet var i gamle dager.

Landsbyforeningen røsker litt i oss alle

Kultur handler også om fellesskap
Den binder oss sammen og gir oss de gode opplevelsene.

For fem år siden åpnet Landsbyhuset. Her myldrer det av aktiviteter fra morgen til kveld. Her møter du folk i alle aldre, på kulturskole, bibliotek, frivilligsentral, ungdomssenter og kaffebar. Året før dette fikk Randaberghallen med Randaberg Arena en ny nabo på den andre siden av Torvmyrveien. Med Varen og Nye Harestad skole som åpnet for ett år siden har vi innenfor en kort radius fått et sentrum for opplæring, kultur og idrett. På kulturscenen får våre egne landsbytalenter vise seg fram med profesjonelle rammebetingelser. Publikum fra hele regionen får oppleve kulturuttrykk av høy kvalitet. Om ikke lenge vil idrettstalentene få boltre seg på et nytt stadion og om noen år skal barn og unge få lære mer om havbruk og andre ting på det maritime vitensenteret i Tungevågen. Dette er noe av det som er på beddingen i landsbyen i årene framover og som vi kan glede oss til. De mest attraktive stedene har den rette miksen av kreativitet, mangfold, gode opplevelser og gode oppvekstforhold. Disse faktorene er avgjørende når folk gjør sine valg om å bosette seg en plass, og når bedrifter skal etablere seg. Det er ganske mye dokumentasjon som underbygger dette. Vi som jobber med kultur i Randaberg prøver å bidra til denne miksen i tett samarbeid med andre gode krefter i og utenfor landsbyen. Basisen for en god landsbykultur er at det utvikles gode møteplasser og arenaer. Men uten folkene som fyller disse plassene med innhold blir de bare tomme skall. Vi trenger derfor noe som limer det hele sammen, og som får oss til å trekke i felles retning selv om vi har forskjellige ståsted.

Basisen for en god landsbykultur er at det utvikles gode møteplasser og arenaer. Men uten folkene som fyller disse plassene med innhold blir de bare tomme skall. Med etableringen av Landsbyforeningen i 2014 fikk vi en real vitamininnsprøytning i så måte. Foreningen har på kort tid blitt en viktig drivkraft for å styrke samhandlingskulturen i Randaberg. Landsbyforeningen røsker litt i oss alle: kommunen, det frivillige organisasjonslivet, kirken, landbruket og ikke minst næringslivet. Resultatet er blant annet Vår- og Høstmarken og alt det spennende som skjer rundt disse arrangementene. Men de langsiktige effektene er enda viktigere. Randaberg blir et enda mer givende sted for oss som bor og arbeider her, og enda mer spennende for kortreiste og langreiste besøkende. Det nye Randaberg, med andre ord.

Portrettinternvjuet er hentet fra